Et Daghjem, Fjernsynsteatret 1969

Begynnelse, Fjernsynsteatret 1977

Enerom, Fjernsynsteatret 1987

Objektet Morten Olsen, Radioteatret 1979

Purpose, Radioteatret 1987

Norgesreisen, Radioteatret 1993, 1998 og 2013

Innsendte reaksjoner på hørespillet UTEN DEKNING (Siden innsenderne ikke er spurt om de godkjenner publiseringen, er reaksjonene anonymisert)

Her har dere truffet så rett i solar plexus at jeg sitter igjen med sterk kvalme. For utenforstående kan dette kanskje virke litt oppkonstruert - og lett såpeoperaaktig, men vi som er i skolen, vet at det går rett inn i de bitre realitetene. Dette fortjener å bli fulgt videre opp. Slipp ikke taket!

NN
Gammel lærer og ditto tillitsvalgt

Hei!
Eg er lærar i grunnskolen og eg er godt over 60 år.
Min reaksjon på stykket:
Det er tragisk kor realistisk dette stykket er! Ingen sak å kjenne seg att.
All ære til forfattaren Bjørn Høvik og til radioteateret som sette opp stykket.
NN

Hei Bjørn Høvik

Det var med stor spenning jeg skrudde på radioen i dag for å høre det annonserte hørespillet om lektoren som fikk nok. Og jeg ble ikke skuffet.

Jeg kjente igjen både samfunnsutvikling, skole, utviklingsaktører og personkarakteristikker så godt at det ble nært og gjorde inntrykk. Takk skal du ha, for en av de sjeldne "skole-dramatiske" opplevelsene jeg har hatt på radio! For meg var behandlingen av lektoren et tankekors, det var lett å høre hvor lite lektoren betydde når han ble definert bort som ressurs- og det var lett å kjenne igjen mye av retorikken som ble brukt.
Jeg håper allikevel at et fåtall av norske skoleledere er av et slikt kaliber som rektoren i hørespillet når det gjelder personalbehandling, menneskesyn og oppfatning av lederens oppgave.

Når jeg nå skriver til deg er det ut fra en av vinklingene dine som jeg ikke deler bekymringen din for, selv om jeg forstår ditt syn: Lederne i fagforeningen.

Jeg har selv vært tillitsvalgt og heltidstillitsvalgt i Utdanningsforbundet før jeg nå har blitt rektor på en liten skole i X. Jeg er fortsatt medlem av Utdanningsforbundet og håper å fortsette med dette. Min begrunnelse er denne: I min fagforening finnes den beste kompetanse i landet på skole. Skulle jeg velge Skolelederne ville jeg havne i en snever fagforening med fokus mest på lederbetingelser, lønn og lederutvikling. Jeg ser din bekymring for "sammenblanding" av interesser, men dette har fagforeningen selv definert:

Jeg får ikke hjelp av Utdanningsforbundet i saker der jeg er arbeidsgivers representant. Dette betyr at det ikke skal være mulig med den sammenblandingen av interesser og påvirkning som du problematiserer rundt. Årsaken til at jeg allikevel forstår ditt syn er at jeg også selv i flere tilfeller har opplevd at både tillitsvalgte og medlemmer ikke har klart denne enkle og nødvendige definisjonen i situasjoner som har oppstått.

Med stort håp om flere sinte og engasjerende hørespill om skolens utvikling og forfall
Vennlig hilsen
NN

Lærere i skvis? - arven etter Clemet

(Denne teksten ble mailet meg av Randi Aas. Den er identisk med kronikken hennes på Debattsiden i VG den 27.9.2005)

Ligger direktøren med leder av byggekomiteen eller nøyer han seg med å kline i gangen? Samfunnsforsker Yngve Lindvig ved UiO  hevdet i Dagens Næringsliv 29/30. jan. 2005 : ”Hver tredje arbeidstaker opplever at deres ledere gjør ting som ikke tåler dagens lys”. Kritikk holdes tilbake for å opprettholde maktstrukturer man selv nyter godt av eller håper å nyte godt av.  Bedriftskulturen fra næringslivet er på full fart inn i skolen. Aftenposten forteller 13. mars 2005 om en lærer som mente det var uetisk å drikke seg full på et arrangement sammen med elever. Hun sa ifra, men ble frosset ut av kolleger. Saker som de fleste mente var umoralske og uetiske, framsto som det eneste riktige der de fleste hadde interesse av å opprettholde eksisterende maktforhold. Baksnakk, utfrysing, og ordensrefs var eksempler på virkemidler brukt i personangrep. En anonymisert lærer ble til slutt sykmeldt og sa opp jobben. Fokus rettes mot person ikke sak, sier forsker Marit Skivenes i FAFO.

Skolen vet best, hevdet Kristin Clemet i Rapport 2002. Samtidig la hun sterke føringer på skolen. Nasjonale prøver med offentliggjøring av resultatet har vist at skoler ikke vet best. Vi har fått A og B skoler hvor press og konkurranse har samlet seg  på  lærerne. De får skylda når eleven ikke presterer. De får skylda når eleven ikke er motivert. De får skylda når eleven ikke oppfatter skolen som meningsfull. Lærerne er snart landets mest utskjelte yrkesgruppe.

Hvem vil trøste ”knøttet”?     Læreren er ”Uten dekning” , sviktet av sine egne og skoleverket. Det var Bjørn Høviks påstand i Radioteateret i P2 på valgdagen. Han viste hvordan  læreren kan gå til grunne.  Misforstått elevdemokrati og ærgjerrig ledelse fører ikke bare til bruk og kast av mennesker, men også til svekkelse av skolens arbeidsmiljø og faglige standard. Lokale karakterer som ikke holder mål nasjonalt og internasjonalt kan bli en følge av at lærernes status og faglige integritet svekkes, samtidig som elevenes innflytelse styrkes.

Lærere har under Clemet i mindre grad enn før fått anledning til å påvirke arbeidssituasjon sin. Høyreministeren har påbygget skolebyråkratiet. Det siste ”grep”, et direktorat, åpner for at flere bestemmer mer og mer av skolens rammer og innhold uten å ha direkte kontakt og ansvar i skolen. Skolens egne har ikke blitt hørt. Resultatet ser vi  i OECD-rapporten hvor de nasjonale prøvene er vurdert å skade skolen mer enn de gagner. Honnørord om åpenhet og demokrati er brukt som en del av retorikken. Men lærerne påsettes munnkurv. Uttalelser til media om uakseptable forhold i skolen ble belønnet med tjenestepåtale for Jan Rune Lund ved Lysejordet skole ifølge Aftenposten 17. november 2003. Sivilombudsmannen kritiserte Oslo kommune for å begrense frie ytringer om egen arbeidsplass. Ansatte bør ha rett til å ytre seg både av hensyn til ytringsfriheten og for at omverden skal ha kontroll og åpenhet i forhold til offentlig etat, mente sivilombudsmannen i Dagsavisen 14.jan.2004.

Gode lærere er viktig, sa Kristin Clemet i Rapport 2002. De ”beste” skal rekrutteres, de ”beste” skal dyrkes, de ”beste” skal få frihet og belønning. Noen vil kalle det trynetillegg   brukt i skolen som i næringslivet som en del av smørekulturen. Et usunt internt belønningssystem bygges opp gjennom splitt og hersk . Ledere skaffer seg lojale nettverk, kollegiet splittes og fagorganisasjonen som motmakten får svekket betydning. Når motmakten svekkes, øker faren for maktmisbruk Fellesskap og samhold  er avløst av høyreministerens signaler om individualisme, konkurranse, privatisering, markedsorientering.

Frykt, press og konkurranse styrker ikke samarbeidet mellom grupper, kjønn og kulturer i skolen. I desember 2004 sa foreldre fra til en videregående skole i Oslo: ”Både fellesskap og arbeidsmiljø i timene er i snart et halvt skoleår i stor grad blitt ødelagt  …Vi ønsker … orientering om hvordan ledelsen følger opp slåsskamper på skolen nylig - der både ambulanse og politi ble tilkalt. Vi blir …bekymret for hva slags skolemiljø våre ungdommer ferdes i ...”

Ledelsen tok person istedenfor sak.  Det ga ro og orden. Underliggende årsaker fikk ligge urørt. Elevenes forslag om tiltaksplan mot vold utarbeidet på individnivå, klassenivå og skolenivå, møtte ingen respons hos skolens ledelse. Fylkesmannens kartlegging  i mars 2004 av mobbing og vold i grunnskolen i Oslo og Akershus, konkluderte med at det fins økt behov for særskilt tilsyn og intern kontroll. Skolens ledelse har ansvar for å før tilsyn med det psykososiale miljøet. Likevel angripes en lærer i gjennomsnitt hver skoledag i Osloskolen. Det kom fram i ”Sånn er livet” 19. august  med hovedvernombudet som kilde. I radioen fikk deltakerne følgende spørsmål: ”Hva vil du si om en arbeidsplass der bare 10% orker å stå i jobb fram til vanlig pensjonsalder? ” (”Sånn er livet”-redaksjonen viet den 19.8.05 en time til hørespillet UTEN DEKNING. B. Hs kommentar)

I utdanningsetatens arbeidsmiljøundersøkelse fikk ”vår” skole 2.8 i en skala fra 1 - 6.  Resultat er ikke gjort kjent for lærerne. Hvorfor holdes resultat av miljøundersøkelsen hemmelig når honnørord i skoleretorikken er åpenhet og demokrati? Godt arbeidsmiljø og gode faglige prestasjoner henger etter manges mening sammen.

Åpenhet, dokumentasjon og gode forvaltningsrutiner kan åpne for meningsutveksling som  vil gjøre skolen bedre på mange måter.

Er forvaltning ubehagelig? spør Fylkesmannen i tilsynsrapporten sin. For ledere på alle nivåer som frykter innsyn og begrensning i styringsretten, må svaret være ja. En tøff lederkultur med svak moral, en skole med økt vekt på teknologi og tilpasning til markedskrefter, har under Clemet sviktet den humanistiske kulturarven som har vært skolens grunnvoll gjennom generasjoner.                                                                                                                                 

Randi Aas

Lektor

Reaksjoner etter reprisen: 30. og 31.3.08:

-----Opprinnelig melding-----

Fra: NN

Sendt: 30. mars 2008 16:55

Til: Radioteateret

Emne: Uten Dekning

Takk for noe av det beste av samfunnskritikk jeg noen gang hørt!! Og den er på sin plass! Det burde være obligatorisk lytting til denne på neste læremøte på samtlige skoler!!! 

Måtte denne innsiktsfulle og begavede Bjørn Høvik også skrive et hørespill om dagens spesialundervisning på den enkelte skole.  Takk!

Fra: NN

Til: Bjorn.hovik@online.no

Emne: Ingen dekning. Tusen takk 

Ingen dekning 

Hei og takk for en fin stund ved radioen, søndag 30. mars. Jeg er lærer i videregående skole, realfag og kjente meg svært godt igjen i hørespillet. Kanskje ikke så mye når det angår fagforeninga, men jeg synes du treffer meget bra når du skriver om alt jåleriet med reformer og ikt-dilldall. Jeg har undervist i videregåendes første klasse, grunnkurs og vg1 - alt betyr det samme, men noen der inne ser det som viktig at ting må endre navn jevnlig. Logistikk-ped er genialt, det er sikkert noen rundt omkring som gremmes over at dette ordet nå er "tatt". 

Jeg så du skrev dette for tre år siden. Siden da har jo Kunnskapsbløffen kommet. Men enda flere nyord og snodige påfunn som mine kolleger og jeg bra kan himle med øynene til. Jeg har lyst til å komme med noen eksempler (jeg er trygg på at du bare hopper over dette hvis du ikke gidder). 

Blooms taksonomi er ute. For å sikre "transparente" karakterer skal lærere ved hver skole studere læreplanene og bestemme hva vi mener er lav, middels og god måloppnåelse (målene heter nå "kompetansemål"). Hvordan kan dette bli transparent??? 

Vi fører fravær som aldri før, men vi har ikke hjemmel til å si at en elev mangler grunnlag for karakterer fordi fraværet er for stort. En elev kan komme i mai og kreve å bli prøvd i mange kompetansemål uten hensyn til alle de gangene eleven kanskje har skulket prøvene. Og i tillegg opplever vi nå at elever drar på sydentur mens de egentlig skulle hatt prøve - og vi kan lite gjøre med det. 

Vi skal veglede elevene i alle fag, alle! Jeg reknet ut at jeg kom til å bruke 35 klokketimer på gangen, snakkende med elev etter elev mens resten av klassen (som er på 32!!!) er alene på rommet - ja, dette er videregående, så det blir jo ikke bråk, men blir det læring? Når jeg er inne og henter neste elev til samtale, er det alltid mange som trenger hjelp med matteoppgaver - hva er viktigst? Det er "tenkere" som mener vegledning er viktigere enn undervisning - jeg kjenner lærere som har vært på kurs og hørt det. 

Noen av mine norsk-kolleger har vært på kurs der de lærte at "vi" virker segregerende og diskriminerende. 

Puh. Jaja, dette var mye, beklager hvis jeg kjedet deg. 

Vennlig hilsen

NN 

Cand. real med matte, kjemi og biologi, 52 år i år. Lengter mot AFP. Jeg som brukte å elske denne jobben.

 Fra NN

Til: Nils Heyerdahl

Emne: Radioteateret: "Uten dekning"

Hei! 

Jeg satt i bilen i går kveld og hørte på radioteaterets sending "Uten dekning". Dessverre fikk jeg ikke med meg det første kvarteret av programmet. Dessuten var det et uhyre interessant intervju med forfatteren i etterkant, men så ringte mobilen midt i intervjuet, og jeg fikk ikke med meg alt der heller. 

Problemet er at sendinger fra radioteateret dessverre ikke er lagt ut på nettradio eller podcast. Spørsmålet blir da om det finnes andre muligheter for å høre hele programmet om igjen? Jeg arbeider med noen artikler og en bok på emner som går på skole. Det er elementer i programmet som jeg kunne tenke meg å henvise til. Jeg er pensjonert realfaglærer, og er menget engasjert i flere av de elementene som ble berørt i programmet. 

Mvh 

NN 

 BERGENS TIDENDE
18.10.2011, kl 4:0 18.10.2011  -  Seksjon: kultur og medier

Radioteatereti NRK P2 sendte 9. og 10. oktober stykket «Uten dekning» av forfatter og tidligere lærer Bjørn Høvik. Programmet inneholder «et sint stykke om skolens moderne verdisyn», som det sies i forhåndsomtalen, samt et intervju med Høvik.

Dramastykket ble første gang satt opp i 2005, men er like aktuelt i dag.
Blant problemene som trekkes frem, er det skrantende bedrifts-demokratiet i skolen, tillitsvalgte i lojalitetsklemme og rolleforvirringen som skolelederne skaper innad i fagforeningen Utdanningsforbundet. Vi har fått en trynefaktor- og smiskeskole. Og problemet er skjerpet, idet skolelederne nå har mer makt og større avstand til sine undersåtter enn tidligere.
Folk flestvil nok gjerne oppfatte Utdanningsforbundet som en arbeidstakerorganisasjon med hundre prosent fokus på å ivareta rettighetene til lærerne som opererer på «gulvet» i skolen. Men dette forkludres av at mange medlemmer (også) er administratorer.
Som skoleledere opptrer de faktisk på vegne av arbeidsgiverne. På den måten tilsløres forholdet mellom part og motpart. Langt på vei omdannes Utdanningsforbundet til en arbeidsgiverforening som svekker sin egentlige oppgave og svikter sin primære medlemsmasse.
Nå har altsåNRK P2 funnet det betimelig å gjenta fokuseringen på alvoret i saken. Jeg selv kan melde at problemet ikke bare gjelder Utdanningsforbundet; det gjelder i like stor grad Forskerforbundet, og dermed UNIO, paraplyorganisasjonen for universitets- og høyskoleansatte. Jeg tok dette opp i et leserinnlegg i Bergens Tidende 8. juni i år, etter at lederen for Forskerforbundet ved Høgskolen i Bergen noen dager før hadde stått frem i Bergensavisen og røpet svært dårlig fagpolitisk skjønn. I et senere svar til meg fra selveste generalen i UNIO, Anders Folkestad, benekter han kategorisk at rolleblanding er noe problem. Svaret må karakteriseres som hovent og ignorant, og det står selvsagt ikke til troende: Uheldig blanding av rollen som leder og rollen som arbeidstakermedlem er ikke ukjent verken i UNIO eller i andre fagorganisasjoner. F.eks. ved min egen arbeidsplass har mange års rolleblanding på ledernivå overhodet ikke bidratt til noen suksesshistorie for fagforeningsarbeidet.

Tormod Tobiassen

førsteamanuensis ved HIB, lærerutdanningen