KORT BIOGRAFI OG BAKGRUNN FOR OPPFØRINGER OG UTGIVELSER

Født og oppvokst i Larvik. Etter artium filologistudier ved Universitetet i Oslo. Arbeidet siden som adjunkt på teknisk fagskole og videregående skole i Oslo. 

Mens jeg studerte, prøvde jeg meg på litt skriverier og fikk antatt et stykke, Et daghjem, som i 1969 ble sendt i det som den gangen het Fjernsynsteatret. Stykket var inspirert av absurd teater og utløste litt oppstyr og noen avisinnlegg. Etter hvert ble jeg mer opptatt av britisk sosialrealistisk TV-dramatikk, noe de neste fjernsynsstykkene, Begynnelse i 75 og Enerom i 87 bærer preg av. De ble vist også utenfor Norge. 

Radioen er et fint og intimt medium som gir lytteren en medskapende mulighet som minner om bokas, bare kanskje på en enda mer suggestiv måte? Ettersom jeg var barn og ungdom i radioens glansperiode og satt klistra når hørespill var på lufta, ville jeg gjerne prøve meg i det mediet også. Jeg har vært heldig og fått slippe til med flere stykker. Det første, Objektet Morten Olsen, sendt i 79, skrev jeg med særlig fryd for radio siden det ga anledning til å trekke tilhørerne med i politisk telefonavlytting, et fenomen som jo for manges vedkommende siden har vist seg å ha vært minst like dårlig rettslig fundert som overvåkningen i mitt lille stykke.

De to neste stykkene for Radioteatret, Purpose fra 87 og Magnar Moens midtsommernattsdrøm fra 91 spiller på min interesse for musikk. Purpose har livet i et skolekorps som tema. Magnar Moens midtsommernattsdrøm handler om en ensom mann over sin første ungdom som prøver å nå gamlekjæresten med et musikkprogram på NRK. Magnar Moens midtsommernattsdrøm var NRKs bidrag til Prix Italia i 91, noe som førte til produksjoner av stykket på tysk, engelsk (irsk radio) og slovakisk.

Hørespillet Norgesreisen fra 93 tar opp igjen et mer politisk betont tema: Denne gangen forsøk på å lege sår fra krigen på en biltur på Vestlandet en av de første etterkrigssomrene. NRKs produksjon av Norgesreisen deltok i 95 i Prix Futura-tevlingen i Berlin og oppnådde en 3. plass i konkurranse med drøyt 60 hørespill fra hele verden. Norgesreisen er også oversatt og produsert av polsk og slovakisk radio. Norgesreisen førte til et bestillingsverk fra NRK Barnetimen til fredsjubileet våren 95. Resultatet ble et treepisoders hørespill, Fredsfiender, sendt samme år.

To av fjernsynsteaterstykkene, Begynnelse og Enerom, samt hørespillene Objektet Morten Olsen og Purpose er trykt i boka Enerom og andre stykker for radio og fjernsyn fra 1987. Barnetimestykket Fredsfiender kom også i bokform i 95. 

På slutten av 80-tallet ble jeg oppfordret til å prøve meg på prosa for barn og ungdom. I første omgang ble det ei novelle, Hurricane, i novelleantologien Forelsket i 89. Siden fulgte tre barne- og ungdomsromaner, Skate-Bård, 90, Klarinettkonserten, 91 og Med is i magen, 92. Klarinettkonserten tar opp igjen skolekorpsmiljøet. Skate-Bård og Med is i magen er "sportsbøker" og handler om gutter som driver med henholdsvis skateboard og fotball. I disse tre ungdomsbøkene kunne jeg trekke på egne og familiens erfaringer. Fotball har både mine to sønner og jeg selv spilt i aldersbestemte klasser. Vi har dessuten alle gått i skolekorps, og den yngste av sønnene mine var lenge skateboardentusiast. 

I 97 fikk jeg utgitt romanen Trond Varingsruds reise. Den ble av de fleste kritikerne betegnet som en politisk roman. Trond Varingsrud er en middelaldrende mann som i løpet av en 17. mai-helg opplever at mesteparten av de ideer og holdninger han har satt sin lit til i etterkrigs-Norge, blir borte under føttene hans. 

I 2002 kom så barne- og ungdomsromanen Fyrstikkysset som viderefører temaer og konflikter fra hørespillet Norgesreisen.

Ettersom jeg har vært lærer i mange år, med familie og venner i samme yrke, har skolens utvikling engasjert meg. Dette engasjementet har kommet til uttrykk i en rekke innlegg i dagspresse og lærernes fagblad – i  2005 også i hørespillet Uten dekning (i bokform samme år). Stykket handler om en eldre lærer som blir utsatt for elevvold og tynt ut av yrket av sterke foreldre og en reformkåt ledelse.

Stoffet i Uten dekning ble videreført og utvidet i romanen Skole-eksempel i 2010. 

Romanen Likevel, utgitt 2022, går nærmere inn på lærerrollen og eldreomsorgen og det preget begge har fått av sparetenkingen i New Public Management.

Er det noen gjennomgående trekk i det jeg har skrevet? Selv ser jeg en tydelig tråd, som kan sies å være politisk eller i hvert fall samfunnsorientert: Enkeltmenneskers sterke behov for tilhørighet, et behov som ikke blir tilfredsstilt eller som blir berøvet hovedpersonen av ulike grunner. En annen gjenganger er musikken. I flere av tekstene mine har hovedpersonen et nært forhold til musikk. Mange av historiene mine foregår også på reiser. Verken overrepresentasjonen av musikk eller reiser er særlig underlig ettersom jeg setter stor pris på begge deler. 

I et avisintervju ble jeg spurt om det var noe jeg gjerne ville få fram i det jeg skrev. Jeg tror jeg svarte folkelig følsomhet. Muligens virker det mest programflott og bokstavrimete, og kanskje har jeg ikke fått det til heller – men jeg syns uansett det er et fint mål å strebe etter.